Min far har brukt store deler av sin levetid med tau-arbeid. Dette kom tydelig frem når båten min skulle i ”drydock”
I Valvåg hvor jeg vokste opp og hvor båten min nå befinner seg så er det en T-formet flytebrygge som strekker seg ut fra en strand.
Når det var fjære så kjørte vi ut opplagstilhengeren min. Så var det bare å vente på flo.
Flo og fjære bryr seg ikke om at det er midt på natta. Jeg måtte opp om natta ett par ganger for å justere opplagshengeren. Dessuten så måtte vær og vind være litt i det bedre laget
Ved natt nummer to så kunne jeg endelig purre resten av slipsetter gjengen;
Min far (HavneKaptein Arvid) og Onkelen min (Slingremann Ole)
På forhånd hadde vi på HKA sin ordre plassert ut en del tau. Ett tau i S/Y DUEN sin akterende og til flytebryggen. Og ett fra DUEN sin styrbord side til land. Planen var å dra oss i riktig posisjon over hengeren for så å bruke jekkestropper til å dra selve hengeren oppunder båten ved hjelp av jekkestropper.
HKA tok kommando, selv så hadde jeg ikke kontroll på det som skjedde. Men dro i tau og prøvde etter beste evne og etterkomme ordrene fra HK. Man slipsetter ikke en båt midt på natta uten at det forekommer bannskap.
HKA: DRA I LINA
KØ: korsen lina
HKA: AKTERLINA FOR SØTE HÆLVETTE!
Søte hælvette var nok banneordet som ble brukt oftest. Jeg og HKA var om bord i båten mens S rodde rundt i en jolle mens han ga oss tau og fulgte med kjølen. Når vi skulle få om bord aktre babord tau fra opplagshengeren så hang det en vaskefille i veien for HKA. Den stakkars vaskefillen gjør nok ikke det igjen med det første. HKA tok tak i den og kastet den i vannet slik at klesklypene som holdt den fast sprutet rundt over alt.
KØ: GJE FAEN I DEN DER TØVET!
HKA: TENG SKAL GÅ FORT FOR SØTE HÆLVETTE!
KØ: FETTSJITT I HÆLVETTE!!
HKA: VINSJE INN FOR HÆLVETTE!!!
KØ: JA!
Når alle tau fra opplagshenger til båten var strammet så føltes båten tyngre. SO skysset HKA i land. HKA var litt kreativ med å følge regelen om at man skal sitte stille når man er i en liten jolle. Den stakkars jollen begynte å vugge kraftig og det kom en god del vann over rekka. I forfjamselsen så mistet de også en åre.
Likevel så kom de seg inn til flytebryggen. HKA gikk til traktoren og begynte å dra tilhengeren mot grunnere vann. Om bord i S/Y DUEN så følte jeg at vi kom borti bunnen. Men noe var ikke riktig. Jeg måtte frem på baugen og gynge båten litt. Etter ett stødig dunk så føltes alt litt bedre.
Båten ble sakte rykket frem mot stranda. Hengeren holdt båten som til slutt stod en halvmeter over vannet. Nå kunne jeg endelig puste litt ut. Så begynte vi alle sammen å le og flire av vaskefiller og jollen som nesten kantret.
Seks timer senere kunne vi flytte båten nær vedskuret utenfor huset vårt og det ble servert slipsetter dram der skryt ble utlevert for godt arbeid.
