Endelig begynte man å bli klar til å starte på langturen. Etter mange arbeidstimer med installering av kartplotter, ekkolodd, AIS, bunnsmøring, opp og nedmontering av rigg, vasking og mye mer.
Av Åge fikk jeg lånt meg sjøkart som dekker hele blåveien fra senja til Kristiandsund.
Jeg fikk mange tips og råd fra kjente og kjære før vi dro. Siden jeg er litt overtroisk så kunne vi ikke starte på en fredag. Dette ble bekreftet av min morfar som dessverre er sterkt rammet av alzheimers. Men han fikk han hvisket til meg under mitt forrige besøk at man ikke skulle forlate havn på en fredag.
så vi startet natt til Lørdag 17 juli. Martin, Nils - Johan og jeg. Min søster kom ned for å ta bilder og ønske oss lykke til på reisen. Når hun gikk der i fra så snublet hun i en gummibåt jolle. Dette fortalte hun oss i en tekstmelding. Siden vi skulle hatt med oss den samme gummibåt jollen så måtte vi snu og hente den.
Første legget gikk til Harstad. Det var helt blikkstille på havet og vi fant ikke noe vind. Når vi nærmet oss innseilingen så kom en tykk tåke som gjorde at vi ikke kunne se noe særlig langt. Da var jeg veldig glad for AIS funksjonen på kartplotteren. Den viser oss hvor de store båtene er, på den måten slipper vi å kræsje i dem.
I Harstad ble det ett sjøslag på byen. Der traff jeg en mann som hadde sett en liten seilbåt i byhavna. Den var visst så liten at de ombord måtte ut på dekk hvis de skulle skifte klær. Den båten het visst DUEN.
Lettere fyllesyk forlot vi Harstad. Og gikk inn i Tjellsundet. Takket være den sterke med-strømmen så satt vi ny fartsrekord på 8 knop.
yr.no hadde informert om dårlig vær. Og det stemte. I Lødingen ble vi liggende værfast i to døgn. Inne ved molen lå vi i ly for sørvestlige vinder og kraftig regn.
Dagene ble brukt til kortspilling, reparasjon av parafinblussene, innkjøp av proviant og litt sightseeing.
Neste episode: En vakker naturhavn, Steigen, dramatisk motorstopp utenfor Bodø
