 |
| Iver på slippen |
Siden juni i fjor har jeg tilbrakt mange timer med å ordne diverse ting på båten. Når man er alene slik med arbeid så blir man mer observant på naturen rundt seg.
En kveld nå i vinter mens jeg var nede for å fikse noe så var det plutselig to øyne som stirret på meg. Det var en oter som spiste på et fiskekadaver. Jeg skvatt godt før jeg skjønte hva slags skapning som var fremfor meg.
Samme oteren kunne jeg se på dagstud, svømmende utenfor flytebryggen. Og hver morgen lå det fiskebein på brygga etter han. De sparket jeg i havet slik at ikke måsen skulle komme for å spise opp otermaten og drite ned båten min.
Jeg følte et kameratskap med denne oteren, en gang ble jeg kaldt "fett-oter" av en jente på byen. Kanskje det var en medvirkende årsak? Om bare denne nye kompisen min kunne ha sjekket propellen min for slark slik atjeg hadde fått fikset den tidligere.
Nå bestod hverdagen min av å dra til slippen hver morgen istedet for å rusle ned på flytebryggen. Med matpakke og kaffepauser sammen med ansatte og insatte inne i hovedbygget så føltes Duen II som en ordinær jobb.
 |
| Sjarkfiskerne som beundrer Duen II. Bildet er tatt fra slippvognen |
På slippen var det ingen andre inne med seilbåt. Her var det sjarkfiskere, oppdrettsfolk og yrkessjofører. Det var trivelig å ha mennesker å snakke med istedet for oteren.
Iver på slippen startet arbidet med å dra ut den gamle akslingen og propellen. Motorsjekk og bygging av nødstyring var også arbeid som jeg fikk gjort der.
Nødstyringen er en stor stav som blir tredd over ror-stammen hvis rattet streiker. Noe som tidligere eiere har rotet bort.
 |
| Iver på slippen demonterer slark-propellen |
Når jeg gikk Duen II i sømmene oppdaget jeg mange synder fra tidligere eiere. Som en omtenksom ektemann i et ekteskap med en tidligere misbrukt kvinne, oppdaget jeg stadig forsømte plasser. Styrewire ble ble greaset inn, bolter ble etter-trukket, gamle elektrisk ledninger ble isolert og ny styring
til ankerwinsj ble montert.
 |
| Register-reim og løpehjul blir byttet |
Drømmen om å seile til Svalbard kommer stadig nærmere til tross for at man tar to skritt tilbake for hvert tredje skritt fremover.
