Påskekrim

14 til 26 april 2011 Del 1


Einar og jeg gikk i samme klasse for mange år siden. Nå var han kommet kjørende til Trondheim i sin volvo 240 for og prøve seilerlivet. I en uke skulle han være med å seile. Planen var å seile fra Trondheim til Kristiansund før vi skulle legge kursen mot slippen på Frøya.

Etter en lang dag med innkjøp av proviant og overhaling av påhengsmotor motorseilte vi ut i Trondheimsfjorden .

Sistnevnte fjord er noe av det kjedeligste jeg vet å forflytte meg gjennom. Derfor ga jeg roret til Einar. Jeg forklarte han at hvis han så et grønt og rødt lys sammen så betydde det at vi var på kollisjonskurs med et annet fartøy. Det skulle vi helst unngå over lengre tidsperioder

Etter fire timers motorkjøring våknet jeg. Sjøen var litt røffere og værmeldingen lovet verre vær utover dagen.

Gjestebryggen på Brekstad var egentlig stengt grunnet reparasjoner. Og bra var det. For maken til en flauere måte og gå til kai på har jeg ikke vært borti med DUEN før. Mannskapet mitt hadde ikke fått tilstrekkelig opplæring i å fortøye rundt ett kryssholdt. Dette var litt dumt siden jeg prøvde å fortøye ved å gå inn for spring.

Etter tre forsøk klarte vi å få båten festet til flytebryggen. Heldigvis var det ingen som så denne fortøyning som ikke var min kjære DUEN verdig.

Vi forærte oss noen timer på øyet mens vi ventet på bedre vær.

I løpet av neste dag fikk vi krysset oss fremover i motvind før vi til slutt bet i det sure eplet og startet motoren. Einar såret meg dypt ved å antyde at riggen var i veien og at båten at hadde vært raskere uten vekten og vindmotstanden til masten.

Børøysund har en gjestekai. Der fortøyde vi båten. Denne gjestekaia ligger rett nedenfor en restaurant som heter "skuta" Siden jeg fortsatt var såret og vondbråten etter Einar sin kommentar så jeg frem til å benytte meg av ordentlig toalett og varm dusj. Dessverre klarte ikke "skuta" sitt mannskap å finne nøkkelen til disse herlighetene. Men de lovet å purre han som egentlig hadde ansvar for å låse opp.

Vi ble værfast. Bøker ble pløyd igjennom og mange liter kakao ble drukket. På kvelden drakk vi oss full.

En klassekamerat fra styrmannskolen; Jarle, inviterte oss på musikkquiz på "skuta" Jarle er en trubadur i sin beste alder. Takket være hans gyldne sangstemme så vant vi quizen i en forrykende "ta mikrofonen" finale.

Samtlige av mannskapet til DUEN (dvs jeg og Einar) ble full. Einar klarte å få oss på ett nachspiel. Senere klarte vi begge å bli kastet ut av en følsom og aggressiv ung mann som ikke likte at skilte han fra en begynnende slåsskamp. På tilbaketuren lovet jeg å trosse både vær og vind slik at vi kunne seile neste dag.

neste dag: NM i fylleangst.

Einar siterte mine utsagn om å seile videre. Men det gjorde vi ikke. Været var såpass hardt at en 35 fot sjark hadde lagt seg til kai i løpet av natten. Yrkesfiskere kjenner havet bedre enn meg. Og hvis de holder seg til kai. Så skal jeg jammen ikke være dårligere. Dessuten var vi som sagt opptatt med NM.

Lysten på dusje og dass var sterk. Men dusjen og porselen-dasset var fortsatt stengt som en godt bevart statshemmelighet. "Skuta" hadde ringt og purret denne mystiske nøkkelmannen til ingen nytte.

Neste del: Uvelkomment møte med Kristiansund sine havnevakter

Farmen- Brekstad-Trondheim

Vi gjorde ett lite stopp på "Farmen øya" Tranøya. Der måtte vi ut med ankeret. Siden det ikke var noe brygge. Neste morgen var det så varmt at jeg og Toril Marie tok oss et morgenbad. Det hele var så idyllisk at jeg måtte ta meg en øl til frokost.



I Brekstad besøkte vi en venninne av Toril Marie. Hun het Live og likte pizza. Dessuten inviterte hun oss på frokost neste dag. Det var herlig å spise frokost ved et stort bord og dusje i varmt ferskvann etterpå. Før vi dro så fikk omvisning på familie bedriften; en svær mølle som kvernet korn.


Gjennom Trondheimsfjorden var det vindstille. Jeg la meg fram på baugen og lot tankene drifte. Turen nærmet seg sitt endepunkt. Neste dag skulle jeg møte lederen for seil-foreningen. Et møte som jeg glede/gruet meg til. Som sagt så var ikke garantert å få båtplass.

Ved ankomst gjestebryggen i Trondheim så gjorde jeg et aldri så lite kukk-stykke: Jeg kræsjet i den. Kaien var full av tilskuere og en havnekaptein. Kræsjet var ikke så altfor ille. Den største skaden var på stoltheten.

Neste dag så fikk jeg båtplass :)

Neste episode: Påskeseilas 2011