26 juni 2013
Pyramiden, en Russisk spøkelsesby som ble forlatt nærmest i løpet av en natt på slutten av 90 tallet. Stemningen var spent. Det føtes som å være i en skrekkfilm. Kaien til Pyramiden var falleferdig og slitt. Alle fendrene til Duen II ble plassert horsontalt langs teaklisten for å hindre at vi skrapet borti store fliser og grove spikre.
I et skur på kaia såg jeg rett i øynene på en plakat av dame med et "Mona Lisa smil" Inne i byen låg en naken babydokke spikret fast utenfor det som en gang hadde vært noens hjem. Nå var vinduene og døra spikret igjen. Midt på natta var Hanne og jeg på oppdagelsesferd.
En mann kom kjørende i en hvit varebil. Han hadde et Russisk navn. Tidligere nevnt er Hanne en ganske flink jente. Men Russisk kunne hun ikke. Forsåvidt ikke jeg heller. Russeren storet frem at Sasha bodde på et Hotell og at Sasha kunne Engelsk.
Han skrev rom-nummeret i sanda og såg på meg mens han ventet på et svar. Her stod vi i en spøkelsesby og lurte på hva denne Russeren gjorde oppe alene etter midnatt og jeg var litt skeptisk til at vi skulle møte en Sasha på et hotellrom.
Siden Russeren kunne bittelitt Norsk forklarte jeg på mitt fineste bokmål at vi ikke trengte hotellrom siden vi bodde i båt og utrykkte at vi måtte gå videre.
Lekeplassen utenfor barnehagen i Pyramiden var så stille som en forlatt lekeplass kan bli. Huskestativene av stål knirket mens de forsiktig svaiet i den lette vinden.
Mens vi studere en Lenin-byste kom Russeren kjørende igjen. Han stoppet bilen og kom ut, og igjen kunne han fortelle at Sasha kunne Engelsk på hotellet. Så kjørte han videre.
Istedet for å sjekke Engelsk-kunnskapene til Sasha fant vi en ulåst dør inn til det som hadde vært byens basseng. Utstyrt med hodelykter gikk vi gjennom kjelleren, tekniske rom og dusjene før vi til slutt kom til et stort rom med et tomt basseng.
Det og gå gjennom en øde by å se så mye forlatte bygninger, gjør noe med humøret . Man blir påvirket av stemningen. Etter noen timer var jeg sliten i hodet etter gate opp og gate ned med forlatthet og tomhet.
Tilbake I Duen II hadde Helge fått besøk av en kjempetrivelig Russer som hadde kommet kjørende i en hvit bil. Selv om han kunne lite Norsk og Engelsk hadde de komunisert med kroppsspråk.
Helge har et mer tålmodig vesen enn meg selv. Og med pedagogiske evner og noen russiske gloser fikk han ut mer informasjon fra Russeren. Det var nok samme Russeren som vi traff. Kompisen til denne mytomspunnede Sasha.
Sasha sin kompis fortalte Helge at han var en slags vaktmester som hadde vakt om natten for å se til generatorer som holdt lys og elektrisitet til bygningen der de bodde. De var 5 stkk Russere og forutenom dem var det 8 arbeidere dere fra Tjekistan som samlet inn jern. Videre hadde de hatt besøk av Isbjørn-binne med 2 unger for noen uker siden. Denne hadde de måtte avfyre rifleskudd etter.
Tilbake i Longyearbyen traff vi noen kjenninger fra sist vi lå til kai der. Den røde Polske stålbåten Eltanin som er en veteran i disse farvannene. Mannskapet er en Far og sønn som jobber her oppe om sommeren med å frakte personell til en Polsk forskningsstasjon. Jeg fortalte sønnen om reisen vår til Pyramiden og kompisen til Sasha.
" yes, he claim harbour fee, and payment is done in a hotellroom office "
Nå falt brikkene på plass og myten om Sasha var ikke så spennende alikavell
