25 juni 2013 Jeg hadde hatt en småbarnslig ønske om å sitte i cockpitten, spise lunch mens vi hadde utsikt mot en isbre. Dette ønsket fikke jeg nå oppfyllt. Sveabreen låg der i all sin prakt med noen små isfjell som bedagelig duppet. Hanne og jeg tok oss en tur i jollen for å se nærmere på den. Vi kjørte sikksakk mellom små isfjell og mindre isbiter helt til isen ble så tett at vi ikke kunne komme nærmere.
Påhengsmotoren ble slått av og vi satte oss godt til rette i jolla og stirret på isbreen som om vi var i transe. Rundt oss hørte vi lyden av is som sprakk og dryppelyder av is som smeltet i sola. Noen fugler satt rolig og såg på oss rare skapninger. Og en kobbe kretset nysjerrig omkring oss.
Livet kunne ikke blitt særlig mye bedre en dette. Plutselig hørte vi et realt drønn og jammen fikk vi ikke se en skikkelig kalving. En del av breen på størrelse med en Saab 900s falt ned i vannet 100 meter fra oss.
Tilbaketuren var til Duen II var litt spennende. De bedagelige isfjellene hadde flyttet seg litt og skjulte nå den nøyaktige plaseringen av båten min. Men vi var ikke nervøse, vi hadde med oss VHF og GPS. Sakte men sikkert oppdaget vi først masten og så resten av Duen II
Helge satt i cockpitt og smattet på pipa si. Han hadde også hørt drønnet fra kalvingen 2 nautiske mil unna
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar