tirsdag 25. september 2012

Dåpsseremoni

Jeg er litt treg med å legge ut bilde og tekst. Men her er i hvertfall noen bilder fra skipsdåpen av
Duen II. En dåpsseremoni foregår ved at man senker et metallskilt med det gamle båt-navnet ned i havet, havguden Kong Neptun må selvfølgelig godkjenne det hele og man må også ofre store mengder champagne.

Hele seremonien ligger på youtube: http://www.youtube.com/watch?v=5DPvL54mJ8k
 
Det gamle navnet: Vidvandre

Kong Neptun himself. Ligner forøvrig på Stig Strøm Sæther

Billig kartplotter

June bak roret

søndag 13. mai 2012

Mitt første møte ekte langturseilere

I begynnelsen av mai hadde vi klassetur med to båter. Vi hadde en uformell regatta mellom min båt og båten til navigasjon-læreren vår Lars. En Hanse på 37 fot.

Ombord hos meg var Rikard, Øyvind Bremnes og Asbjørn Hallaren. Det var godt å ha med båtvante folk som peila olja på motoren, sjøsikret og tok fortøyninger uten at man trengte å si noe som helst.

Regattaen tapte vi med glans siden vi gikk for motor mesteparten av tiden. Turen fra Trondheim til Kråkvåg var ca 37 nautiske mil. Og det var ikke før vi passerte Agdenes at vi fikk såpass forhold at vi orket å rulle ut alle seil.

Der kom vi i kontakt med en to-mastet stålbåt ved navn La Belle Epoque ombord var et Østerriksk par som hadde seilt i mange år. De hadde tilbragt vinteren i Alta! Siden de virket som trivelig folk så inviterte vi dem med på grilling i Kråkvåg sammen med resten av klassen.

Jeg fikk omvisning i stålbåten deres. Det var en båt med personlighet. Jurgen hadde som filosofi at ting skulle være enkelt, robust og velfungerende. Dessverre glemte jeg kamera og fikk ikke tatt noen bilder av båten deres. Men her er nettsiden deres: http://www.fortgeblasen.at


Her er noen bilder de tok av skuta mi.


Eventyrer eller ensom dust i båt

Når mannskapet hadde forlatt skuta og jeg satt alene igjen i båten ringte jeg kjæresten min. Hun sa det som jeg hadde fryktet en stund. Hun kom ikke til å klare dette båtlivet og langtur lengre.

Mine drømmer om palmer, sandstrender og sol føltes meningsløst nå. Det tok meg to dager før jeg fikk lysten til å seile langtur tilbake. I prosessen var jeg ikke lenger i ett forhold med Linn. Jeg gikk mentalt fra å være en ensom dust som bor i båt til igjen å bli en eventyrlysten seiler! Dette var nok det første av mange offer som må til for å gjennomføre en langtur/jordomseiling


onsdag 25. april 2012

Bryggeback mountain

Grunnen til alt bråket som nevnt i forrige innlegg var at Einar og Alex hadde bestemt seg for å sove utendørs under en fjellduk. De skulle ligge på bryggen.

Bryggen var glatt og dekket av snø. Stian og Silje motsatte seg heldigvis dette. Som skipper måtte jeg ta ansvar. Jeg hoppet ut av køyen og tok på meg en kjeldress før jeg sprang ut i cockpit og brølte ut ordre som om vi skulle vært i havsnød ute i stivkuling.

"EINAR LEGGER SEG I FORKABIN, ALEX I AKTERKABIN MED EN GANG. OM DET IKKE BLIR STILLT SKAL JEG FAEN MEG KASTE DERE PÅ HAVET"

Heldigvis gikk de å la seg inne i båten nå. Når jeg fikk roet meg litt så kom jeg frem til at jeg sikkert ikke hadde greid til å kaste dem på sjøen allikevel.

Fiksing av radar (Foto: Einar Eriksen)
Neste morgen ble hele seansen ledd av og alle var venner igjen. Einar og Alex fikk kallenavnene Grylls og Monsen. Etter en runde med påskeegg-rebus og fiksing av radar så dro vi videre mot Brekstad.

Til kai i Brekstad (Foto: Einar Eriksen)

Etter Brekstad gikk vi til Rødeberg ved stadsbygd før vi var hjemme igjen i Trondheim hvor jeg fikk en trist beskjed.