Lyngen ski and sail
Tirsdag 26 april fortsatte vi vår ferd. Vi skulle nå gå til Lyngseidet. Jeg rigget til kutterstaget og monterte på en fokke får å få bedre krysse-egenskaper. Vi skulle nemlig ha en del motvind.
Vi startet samtidig som Impuls, de gikk for motor. Men etter mange timer med mye kryssing og ikke så altfor mye fremgang ringte Stian fra Lyngseidet og spurte om vi hadde bommet på havnen eller noe siden vi ikke var kommet frem enda. Som den industri-seileren jeg er så startet jeg opp den trofaste (bank i bordet) Volvo Pentaen og steamet til Lyngseidet.
 |
| Vel fortøyd i Lyngseidet |
Etter en bedre midag diskuterte vi planen for neste dag. Etter gårsdagen topptur kunne vi trygt konstatere at det var sprik i ferdighetene i gruppen. Eirik og Kristin ville ta fergen til Olderdalen for å bestige Giilivarri 1600 m høg. Mens Martin, Irmelin og jeg ville prøve skitrekket for å skåne støle bein og føtter.
Av prinsipp ville ikke AD og HD (Kristin og Eirik) bruke et skitrekk når vi var på en ski and sail tur. Men jeg ville ikke av prinsipp bruke ferge for å komme meg frem til en topp. Der jeg la mest vekt på "sail" i ski and sail. Så vi bestemte oss for å dele oss opp i to hold neste dag, uten at vi var uvenner av den grunn.
Onsdag 27 april. Eirik og Kristine var tidlig oppe for å rekke den første fergen. Jeg inviterte Stian og Irmelin over på frokost. Vi hadde en lang og god frokost med hjemmelaget tomatsild og selvplukket moltebærsyltetøy. Etterfulgt av mye kaffe.
Til slutt kom vi oss ut av båten med alt av skiutstyr. Vi ante litt ugler i mosen når vi spurte lokalbefolkningen etter veien til trekket. Klukkelatter og luresmil peikte oss frem. Det viste seg å være et barnetrekk. Men det passet meg egentlig ganske bra.
 |
| Eirk og Kristin venter på fergen |
På kvelden satt vi slitne ombord i Duen II. Eirik og Kristien hadde hatt en kjempeflott tur.
Vi hadde hørt rykte om en konsert med aristen Elg fra bandet "Dance with a stranger" Det var dalende stemning for å dra på den. Helt til Stian kom, kledd for fest med smittende humør fikk han oss til å dusje og dra på konsert.
Elg leverte varene, men utestedet var en trasig afære. Når elg hadde pause så tok stedets DJ og spillte musikk som Alice Deejay og Dr Bombay kjempehøyt over anlegget selv om det var lite folk. Og de som var der satt å snakket. Vi gjorde det som seg hør og bør. Nemlig å sende noen sure blikk istedet for å be henne dempe bråket. Er det ikke slik vi nordmenn sier fra om dårlig service?
Det ble litt afterskistemning når en dame som kanskje var 10 år eldre enn meg kom bort med et lurt blikk og sa at hun hadde sett meg i bakken når hun var der med sønnene sine på 8 år. Spesielt Stian mente at jeg burde satse på henne. Men jeg følte meg ikke helt klar til å bli reservepappa riktig enda.
Når vi skulle gå, så foreslo Eirik at vi skulle fyre i gang engangsgrillen på kaia. Det stemte jeg imot siden det ville ta så lang tid og vi skulle opp tidlig neste dag for å ha medstrøm. Eirik så for første gang på turen irritert ut. Uten å si noe stakk han avgårde. Jeg og Martin kjøpte hver vår kjipe pølse før vi alle gikk tilbake mot kaia. Eirik var fortsatt ikke å se, til gjengjeld så vi flammer på kaia!
Det var Eirik som var i full gang med å fyre opp engangsgrillen. Humøret hans var tilbake og han sa halveis unnskyldene at han desverre måtte ta en sjefsavgjørelse når det kom til pølsene. Vi fikk oss alle en god latter av pølsemytteriet hans. Vi ble alle mett også fikk vi sett et flott nordlys. Stemingen var som tatt ut av en Disney film.
Det endte opp med at vi ikke kom oss til køys før klokken 04.00 og vi skulle seile før klokken 07.00
Jeg fikk alle opp etter noen få timers søvn ved hjelp av ukonvensjonelle metoder. Nemlig å spille Scooter høyt over anlegget.
Ombord på Impuls var det stille når jeg banket på luken dems. Stian kom ut med trøtt ansikt og sa at han måtte si meg noe.
"ja ha" sa jeg litt forfjamset
"æ så dæ i bakken" svarte han lurt mens han hermet etter "MILFen"
