Ski and Sail Lyngen

Mens oppdrag Nord Norge går sin seiersgang på NRK har jeg gjort nesten samme som konseptet med Duen II. 

Rett før nyttårsaften i fjor var jeg hjemme i Valvågen og planla Svalbard turen som kommer denne sommeren (bank i bordet) Jeg innså at jeg hadde fri i påsken og at jeg hadde lyst til å prøve en slik ski & sail tur. Toppturer opp på et fjell for så å stå på ski ned til egen båt fasinerte meg. Samtidig ville jeg treffe nye folk og lete etter personer som kunne være potensielt mannskap til Svalbard turen

Jeg annoserte på mannskapsbørsen på facebook og på www.sorgenfri.com med "ski & sail" som overskrift og at folk som utmerket seg kunne få tilbud om å være med til Svalbard. Jeg tok 350 kroner døgnet per person, den prisen inkluderte alle utgifter

Det var mange søkere fra annonsene men også via venners venner. Mange die hard ski fjell og ski folk. Men også regatta seilere og folk uten forhåndskunnskaper på noen av delene. Kun et fåtall skrev noe om at de også ville være med til Svalbard.

Til slutt endte jeg opp med to tidligere kompiser.

Martin (28) fra Oslo, som har vært med mange ganger tidligere. Han er en datakonsulent og seiler også en del colin archer. Han har stabilt godt humør og en rungende latter som kommer frem hvis man forteller en grov vits

Eirik (25) fra Bergen, her var det ikke mye seilkunnskap å hente. Men han har gått mange toppturer og er en humørspreder av rang.

Og to "internett folk" som også ville være med til Svalbard :

Hanne (21). Går fjell og ekspedisjon på folkehøgskolen i Lofoten. Hun hadde skadet foten sin men ville være med på seilingen. En fåmælt tøff jente som ikke liker å sitte stille for lenge. 

Kristin (25) Topptur jente med stor T. Ei særdeles aktiv jente som har reist verden rundt for å gå på toppturer med telemark ski. Til vanlig jobber hun i noe så spennede som en bank

Alle kom ombord i Tromsø. Jeg fikk hjelp av faren min til å frakte båten de 60 nm det er fra Valvågen på Senja til Tromsø. Han sørget for at jeg hadde fulle vanntanker og ekstra diesel til turen. Selv om dette kunne ordnes i Tromsø så insiterte han på å fikse det hjemme i Valvågen. Vann fikk vi på laksoppdrettet og diesel kjørte fyllte vi i kanner på nærbutikken.

Han kom også med en lang båtshake som fikset frem av en krok og et kosteskaft. Jeg hadde fra før en sammenleggbar båtshake som også kan være en kost visst man bytter ut kroken med en "click on børste" Men dette holdt ikke mente han. På turen til Tromsø advarte han meg instendig om fallvindene i Lyngsalpene. 

Det ble så mye fokus på alt man måtte passe seg for, at jeg begynnte å kalle han for nostrodamus som i dommedagsprofeten. Men det anfektet han ikke i særlig grad. 

Vel fremme i Tromsø var det å sende Nostrodamus hjem med hurtigbåten mens jeg slappet av og ventet på mannskapet som skulle komme neste dag.