Langturen mot Trondheim starter

Endelig begynte man å bli klar til å starte på langturen. Etter mange arbeidstimer med installering av kartplotter, ekkolodd, AIS, bunnsmøring, opp og nedmontering av rigg, vasking og mye mer.

Av Åge fikk jeg lånt meg sjøkart som dekker hele blåveien fra senja til Kristiandsund.

Jeg fikk mange tips og råd fra kjente og kjære før vi dro. Siden jeg er litt overtroisk så kunne vi ikke starte på en fredag. Dette ble bekreftet av min morfar som dessverre er sterkt rammet av alzheimers. Men han fikk han hvisket til meg under mitt forrige besøk at man ikke skulle forlate havn på en fredag.

så vi startet natt til Lørdag 17 juli. Martin, Nils - Johan og jeg. Min søster kom ned for å ta bilder og ønske oss lykke til på reisen. Når hun gikk der i fra så snublet hun i en gummibåt jolle. Dette fortalte hun oss i en tekstmelding. Siden vi skulle hatt med oss den samme gummibåt jollen så måtte vi snu og hente den.

Første legget gikk til Harstad. Det var helt blikkstille på havet og vi fant ikke noe vind. Når vi nærmet oss innseilingen så kom en tykk tåke som gjorde at vi ikke kunne se noe særlig langt. Da var jeg veldig glad for AIS funksjonen på kartplotteren. Den viser oss hvor de store båtene er, på den måten slipper vi å kræsje i dem.

I Harstad ble det ett sjøslag på byen. Der traff jeg en mann som hadde sett en liten seilbåt i byhavna. Den var visst så liten at de ombord måtte ut på dekk hvis de skulle skifte klær. Den båten het visst DUEN.

Lettere fyllesyk forlot vi Harstad. Og gikk inn i Tjellsundet. Takket være den sterke med-strømmen så satt vi ny fartsrekord på 8 knop.

yr.no hadde informert om dårlig vær. Og det stemte. I Lødingen ble vi liggende værfast i to døgn. Inne ved molen lå vi i ly for sørvestlige vinder og kraftig regn.

Dagene ble brukt til kortspilling, reparasjon av parafinblussene, innkjøp av proviant og litt sightseeing.

Neste episode: En vakker naturhavn, Steigen, dramatisk motorstopp utenfor Bodø

Rundt senja episode 3 av 3

På morgenkvisten gikk jeg på land med søpla og lette halvhjertet etter en dass. Jeg fant en søppelcontainer men ikke noe dass. To stykker som snekret på ett bygg skulte på meg. Trøtt og lite snakkesalig så kremtet jeg ett "god morgen" men fikk fortsatt the silent treatment.

Helge var litt mer årvåken. Når jeg fortalte om stirre-mennene så skjønte han at det var innehaver som sikkert var redd for at vi skulle stikke uten å si i fra eller betale for oss.

Og den teorien stemte visst bra. 100 kroner for en natt til kai med strøm er ikke så ille. Men man kunne jo plassert opp ett skilt i stedet for å satse på at besøkende kan lese tanker.

Resten av turen hadde vi fint vær. Bittelitt sol og fin seilevind.

På slutten så heiste vi opp spinnaker. Fremme i Frovåg hadde vi vårt siste pastamåltid ombord og en god del ankerdram.

Rundt Senja del 2 av 3

Etter å ha fylt opp vanntanken og gått til innkjøpt av skikkelige "sjyhanska" så fortsatte vi ferden rundt Senja.

Mens jeg satt ved roret så hørte jeg ett rop av den lystige typen. Det lystige ropet kom fra under dekk. Helge hadde en aldri så liten opptur. Han fant en 12V støvsuger. Han ble så glad over dette funnet at Giovanni måtte ta bilde av det.

På strekket mot Medfjordvær så opplevde vi solskinn og fint vær. Giovanni laget en spagettirett som ble servert fra kasseroller i mangel på dype tallerkner.

Når det ikke var vind så startet Helge opp Volvo Penta-motoren. Og da kunne vi også kjøre webasto-ovnen. Når man seiler i en liten båt og det er kaldt så blir det spesielt, ja nesten andaktig å fyre opp webasto-ovnen å varme seg litt.

Sent på kvelden ankom vi Medfjordvær. Vi fortøyde ved en fin flytebrygge. Men det tok ikke lang tid før noen Tyskere sa at plassen var opptatt. Vi måtte legge oss ved en stor trekai. Helge la ut lange spring og monterte fendrene vertikalt slik at de bedre holdt oss fra å skrape mot kaia.

En av tyskerne som var av det litt mer sosiale laget kom vandrende mot oss mens han rullet seg en røyk. Han trengte ikke å fortelle oss at hans store idol var Macgyver, det så vi på sveisen hans. Desverre så var ikke engelsken hans like bra som Macgyver frisyren. Men jeg tenkte at Giovanni kanskje kunne tysk. Jeg sa til Macgyver noe sånn som "meine freund deutch gesprchen got. Meine deutch ist kaputt" Så avløste jeg Giovanni fra pastakjelen slik at han kunne prate tysk med Macgyver. Tysk og Østerrike tysk er visst noe forskjellig. Giovanni kunne bare Østerrike tysk.
Macgyver holdt en lengre monolog før Giovanni kom til ordet. Mon tro hva han fortalte. Kanskje han prøvde å fortelle oss meningen med livet eller svaret på kreftgåten.

Giovanni våknet opp av tilstand der han lignet på ett spørsmålstegn og sa

"STROM"

Når var det Macgyver sin tur til å være spørsmålstegn.

"SPANNUNG"

Macgyver valgte fortsatt å være ett spørsmålstegn og Giovanni hentet en kabel.

"VOLT, ELEKTRISCH"

Macgyver viste oss nærmeste uttak og gikk tilbake til hytten sin. Med landstrøm tilkoblet så laget vi oss kveldsmat og ankerdram

Neste episode: En skulende mann........hjemkomst

Berserk ferden rundt senja episode 1 av 3

Giovanni og jeg seilte sammen i Karibia med en 53 fots skonnert. Man lærer hverandre å kjenne når man er på en båt. Giovanni kunne ikke fordra Andrea Bochelli og det å fryse.

Utdrag fritt etter hukomelsen fra facebook chat:

Giovanni: So how is the weather in Norway during the summer?
oyvind: It is usually hottest in early summer and late summer
Giovanni: But the weather forecast looks bad for North- Norway
oyvind: No worries it will be fine

Og med dette som grunnlag så valgte han å komme på seilerferie istedet for å kjøre motorsykkelferie i Tosscani

Tidligere nevnt så hadde en tur rundt Senja blitt diskutert over en flaske rom etter navnesermonien. Siden Helge sin 27fots Maxi Fenix er fire fot større en min 23 fots Marina så skulle hans båt være den vi brukte på øyomseilingen.

Vi forlot tryggheten i Valvåg marina på jakt etter eventyr og spenning!

Opprinnelig så skulle vi reise vestover rundt senja slik at vi fikk strømmen med oss. Men når vi kom sørøst for høyholmen og fikk sterk vind og bølger midt i ansiktet så bestemte vi oss for å dra østover i mer beskyttede farvann og med vinden i ryggen.

Turen mot finnsnes gikk greit. Med en liten flik av rullegenoa ute så fikk vi 8,3 knops fart. Jeg sporte Helge hva som var fartsrekorden til LIV.

"Du ser den no!" svarte han entusiastisk mens han pekte på kartplotteren.

Når vi nærmet oss Finnsnes så skjedde det noe som egentlig ikke skal skje i juni. Finnsnes forsvant. Hele Finnsnes ble dekket av haggel som ble tett etterfulgt av snø......SNØ!

Jeg satt ved roret og fikk noe av den samme snøen som skjulte Finnsnes pisket i mot ansiktet mitt. Giovanni såg på meg med ett utrykk i ansiktet som var preget av irritasjon, skuffelse og frustrasjon

"Oyivind, you said that the weather would be nice here in Norway during early summer"

(Det blir stille siden jeg ikke har ett bra svar. Men lyden av vind og snø er der fortsatt)

Så sa han spøkende "I will kill you!"

Opprinnelig så håpet vi å komme oss til Gibostad. Men vi bestemte oss for å overnatte på Finnsnes i stedet. Til tross for at snøen prøvde å gjemme Finnsnes, kom vi oss frem til en kai og fortøyde.

Når det skulle være dette viset med kulde, snø og generelt fettsjitt så skulle vi i hvertfall rundt Senja. I mitt stille sinn var vi Berserk-ekspedisjonen på veit mot Nordpolen. Helge var Kaptein Jarle, Giovanni var amerikaneren (siden han snakket engelsk) . Mens jeg måtte ta til takke med å være Aleks Roseen, tenkte jeg før jeg sovnet.


Neste episode: Hansker blir kjøpt inn...................Vi møter hockeysveis-tyskeren.......