Mitt første møte ekte langturseilere

I begynnelsen av mai hadde vi klassetur med to båter. Vi hadde en uformell regatta mellom min båt og båten til navigasjon-læreren vår Lars. En Hanse på 37 fot.

Ombord hos meg var Rikard, Øyvind Bremnes og Asbjørn Hallaren. Det var godt å ha med båtvante folk som peila olja på motoren, sjøsikret og tok fortøyninger uten at man trengte å si noe som helst.

Regattaen tapte vi med glans siden vi gikk for motor mesteparten av tiden. Turen fra Trondheim til Kråkvåg var ca 37 nautiske mil. Og det var ikke før vi passerte Agdenes at vi fikk såpass forhold at vi orket å rulle ut alle seil.

Der kom vi i kontakt med en to-mastet stålbåt ved navn La Belle Epoque ombord var et Østerriksk par som hadde seilt i mange år. De hadde tilbragt vinteren i Alta! Siden de virket som trivelig folk så inviterte vi dem med på grilling i Kråkvåg sammen med resten av klassen.

Jeg fikk omvisning i stålbåten deres. Det var en båt med personlighet. Jurgen hadde som filosofi at ting skulle være enkelt, robust og velfungerende. Dessverre glemte jeg kamera og fikk ikke tatt noen bilder av båten deres. Men her er nettsiden deres: http://www.fortgeblasen.at


Her er noen bilder de tok av skuta mi.

Eventyrer eller ensom dust i båt

Når mannskapet hadde forlatt skuta og jeg satt alene igjen i båten ringte jeg kjæresten min. Hun sa det som jeg hadde fryktet en stund. Hun kom ikke til å klare dette båtlivet og langtur lengre.

Mine drømmer om palmer, sandstrender og sol føltes meningsløst nå. Det tok meg to dager før jeg fikk lysten til å seile langtur tilbake. I prosessen var jeg ikke lenger i ett forhold med Linn. Jeg gikk mentalt fra å være en ensom dust som bor i båt til igjen å bli en eventyrlysten seiler! Dette var nok det første av mange offer som må til for å gjennomføre en langtur/jordomseiling

Bryggeback mountain

Grunnen til alt bråket som nevnt i forrige innlegg var at Einar og Alex hadde bestemt seg for å sove utendørs under en fjellduk. De skulle ligge på bryggen.

Bryggen var glatt og dekket av snø. Stian og Silje motsatte seg heldigvis dette. Som skipper måtte jeg ta ansvar. Jeg hoppet ut av køyen og tok på meg en kjeldress før jeg sprang ut i cockpit og brølte ut ordre som om vi skulle vært i havsnød ute i stivkuling.

"EINAR LEGGER SEG I FORKABIN, ALEX I AKTERKABIN MED EN GANG. OM DET IKKE BLIR STILLT SKAL JEG FAEN MEG KASTE DERE PÅ HAVET"

Heldigvis gikk de å la seg inne i båten nå. Når jeg fikk roet meg litt så kom jeg frem til at jeg sikkert ikke hadde greid til å kaste dem på sjøen allikevel.

Fiksing av radar (Foto: Einar Eriksen)

Neste morgen ble hele seansen ledd av og alle var venner igjen. Einar og Alex fikk kallenavnene Grylls og Monsen. Etter en runde med påskeegg-rebus og fiksing av radar så dro vi videre mot Brekstad.

Til kai i Brekstad (Foto: Einar Eriksen)

Etter Brekstad gikk vi til Rødeberg ved stadsbygd før vi var hjemme igjen i Trondheim hvor jeg fikk en trist beskjed.

Mannskapforøkelse på en godværsdag

Humørsprederen Stian(V) og Tenkeren Snorre(H) Einar i midten

Fredag 6 april til lørdag 7 april 2012

I Kjørsvikbugen kom søskenbarnet mitt ombord. Han hadde også med seg kompisen sin Snorre. Stian har vært med å seilt tidligere i min forrige båt. Han kan beskrives som en humørspreder av dimensjoner. Mens Snorre er litt mer underfundig og stille.

Denne dagen var en fredag og jammen var det en fin dag. For første gang på hele påsketuren hadde vi sol, god sikt og en moderat Sidevind. Nå fikk jeg prøvd ett seil som jeg ikke har testet før. Jeg monterte opp kutterstaget og kutterseilet. Nå seilte vi avgårde i 5 til 7 knop med to forseil og storseilet helt oppe.

Tre seil på en gang! (Foto Einar Eriksen)

Jeg følte meg som en ordentlig seilskutekaptein med stort mannskap og masse seil oppe. Slike gode dager har jeg betalt for med tilsammen en uke med snøfokkseiling. Humøret mitt var på topp og jeg var veldig begeistret over å seile med tre seil samtidig

Alex som er litt mer laidback ble fasinert av at han nå kunne tisse over rekka i fart.

Alex som tisser (Foto: Einar Eriksen)

Foto: Einar Eriksen

Vi la oss til i Børøysund marina som ligger på Hitra. En kamerat fra klassen min bruker av og til å jobbe der som bartender og musikker. Han syntes det var veldig morsomt at jeg trengte to forsøk på å legge til kai. Heldigvis tok jeg bare på mitt "cool face" og latet som om det var meningen med to forsøk.

I tilknytning til marinaen er det en restaurant/pub som heter skuta. Her drakk vi mye øl. Jeg ble kjent med skipperen på nabobåten. Det var en lang smal seilbåt med teakdekk. Han bodde også ombord i båten sin og holdt til i Hemne hvor han jobber som tannlege. Med seg hadde han konen sin, en katt og en  hund. Vi ble sittende lenge å prate om praktiske ting som angår båtliv og diverse utfordringer med å bo i båt.

Mannen var ganske trivelig så derfor syntes jeg det var synd at jeg neste morgenen måtte gå bort til båten deres og beklage nachspiel-bråk fra vår side.

Siden skuta stengte lenge før vi var ferdig å drikke så hadde vi nachspiel ombord. Selv sloknet jeg klokken 3 men ble seinere vekket av Stian som ikke var så blid. Han sa at jeg måtte få slutt på bråket ellers så kom han til å ringe politi.