Sølvmona blir til Duen

Jeg kan endelig kalle S/Y DUEN for Duen uten å smågremmes over at det ikke har vært utført en ordentlig dåp. En navnesermoni

Det betyr ulykke å skifte navn på en båt. Man skal helst ikke gjøre dette sånn helt uten videre. Eieren før forrige eier totalrenoverte båten. Den hadde visst gått på grunn i en regatta. Han ordnet hele innredningen på nytt igjen og døpte båten fra Josefine til Sølvmona etter søstrene hans Sølvi og Mona.

Vi var to unge redere fra Tranøy som måtte ha en slik navnseremoni. Så vi bestemte oss for å ta slå to fluer i en smekk. Og gjøre det sammen. Etter litt googling så fant vi en oppskrift på hvordan man skulle utføre dette. Hele seremonien gikk kort fortalt ut på at man skulle kjøpe dyr champagne og helle den på havet!

Før man begynte så skulle alt ombord med det gamle navnet taes ut. "Sølvmona" er risset inn med loddebolt over ett bryterpanel, der måtte jeg frem med Macgyver-tapen. Og to capser med det samme navnet ble tatt på land. Nå var alt klart for dåp.

I den oppskriften vi fant så stod det veldig spesifikt at hvis noe var gjort feil så ville dette føre til ulykke for båteieren. Det var til og med ett eksempel på en stakkars båteier som gjenglemte ett nøkkelknippe med navnet på den gamle båten. Den stakkars motorbåteieren opplevde bare ulykke, helt frem til båten hans sank.

Vi inviterte til grillfest og dåp i Valvågen. Mens begynte å samle seg rundt grillen så satt Kong Neptun inne i naustet. Den første båten ut i dåpen var båten til Helge.

Helge måtte kaste en metall plate med det gamle navnet på havet og ordne champagne som ble tømt på havet for kong Neptun, og de fire vindgudene. Og til slutt ble det skål for skipper Helge og gudmor Eva .

Samme seremonien gjaldt for min båt. Helt til slutt kunne skipper Øyvind, overstyrmann Nils-Johan og gudmor Jorunn skåle med champagne. I tillegg til Neptun og vindgudene sine velsignelser så tok Jorun og velsignet S/Y Duen med jordguden Gaia sin godvilje.

Det ble en riktig så trivelig kveld. Giovanni prøvde hvalkjøtt for første gang i livet sitt. Været var flott og de fleste ble sittende til rundt 23.00 tiden. Etterhvert så var det bare en hard kjerne igjen. Siden det var kaldt så gikk vi ombord i nydøpte S/Y Liv og fyrte i gang webasta ovnen.

Stemningen var varm og trivelig. Vi pratet sjit og drakk
captain Morgan. Jeg var den siste som forlot dette improviserte nachspielet rundt 02.30-tiden

Nå skulle jeg endelig sove lenge. På facebook statusen min skrev jeg at hverken overstyrmann eller maskinsjef fikk lov til å vekke meg. Havnekaptein Arivd mente at han var fritatt for dette. Så han reklamerte høylytt når det var frokost.

Når ettermidagen var godt startet så skulle vi ut på den første turen med nydøpt båt. Ombord i Duen skulle jeg legge fra meg noen klær. Da fikk jeg øye på nøkkelknippet som er formet som en tønne med SØLVMONA risset inn. jeg kastet det på land og sa til meg selv at slik overtro bare er tull.

Nils-Johan og jeg dro ut. Giovanni var ute og fisket sammen med havnekaptein Arvid. Vi skulle hente han etterhvert. Alt gikk fint ut fra kai. Det var lite vind, når vi heiste seil og stoppet motoren så drev vi sakte i 1,5 knops fart mot HAVELLA som da er båten til havnekapteinen.

Når HAVELLA nærmet seg så skulle vi starte motoren. Den gang ei. Alt ble prøvd, vi sjekket bensin, choke, ikke choke, tennplugger, ringte tidligere eier som aldri hadde opplevd noe lignende. Hondaen lot seg ikke starte!

Vi måtte taues inn til kai igjen på selveste jomfruturen. Inne ved kai prøvde vi å starte morten en gang til før vi dro den opp til det improviserte verkstedet at med vedskuret. Men nå startet motoren på første draget!

Nils-Johan sa høyt det som jeg selv tenkte: " dette kommer av at nøkkelknippet lå inne i båten"

Jeg er nok litt overtroisk, en ny champagneflaske ble innkjøpt og båten ble døpt på nytt