Feel good

Matrosen Torill Marie på 23 år er også fra Senja, vi gikk på samme skole og hun har alltid vært bestevenninne med min lillesøster. Jeg kjente henne ikke så godt, men jeg lot henne være med fordi hun var veldig ivrig selv om jeg fortalte henne hvor liten og trang båten var. Hun ville ikke la seg skremme så lett og det likte jeg.

Fra Bodø til Jektvika i Rødøy kommune var det litt over 50 nautiske mil. De første timene fikk vi seilt litt før vi måtte starte den etterhvert så velbrukte Hondaen igjen.

I Jektvika besøkte vi en kollega av meg Trond Viggo. Han jobber som styrmann i kystvakten. Vi fortøyde ved reketråleren til faren hans. Gjestmildheten til Trond Viggo med var upåklagelig så det gjorde ingenting at vi måtte ligge værfast der en dag grunnet litt sterk sør-vestlig vind.

Neste etappe var helt idyllisk. Vi hadde nord, nord-østlig bris og sol. Vi dro tidlig fra Jektvika for å komme frem til Ylvingen før de ble mørkt. Dette ble også den lengste etappen vår, 70 nautiske mil skulle tilbakelegges.
Med spridde seil gjorde vi behagelige 4-5 knop. Det var ganske krevende for rormannen og balansere båten slik at vindøyet kom rett bak oss. Nå begynte jeg å savne en spinnaker eller i det minste en bom for å få skjøtepunktet til gennoa-seilet lenger ut. Båtshaken ante fred og ingen fare helt til den ble omgjort til en provisorisk genoa-bom.



















Været var så fint at overstyrmann Nils-Johan tok seg en lur i gummibåten som vi har på slep. Torill Marie ga han kameraet mitt og en håndholdt VHF. Så festet vi en fender i ankerlinen og rullet den helt ut. Vi slapp løs gummibåten fra moderskipet og krysset og jibbet rundt gummibåten mens Nils-Johan tok bilder. Etterpå seilte vi tett ved gummibåten og svingte oss inn slik at ankerlinen med fenderen kom nært nok til at gummibåt-kapteinen fikk tak i den og kunne dra seg inn til Duen.

Tett ved Sandnessjøen var det en del trafikk. Det er ikke alltid så lett å se om klarer å krysse kursen til ett skip som kommer inn fra siden. Som oftest så siktet jeg bare på akterenden av kryssende skip og lot de passere fremfor oss. Vi hadde god tid og stresset ikke. På kvelden kom vi frem til Ylvingen eller "Himmelblå-øya" som den også blir kalt.

I neste episode: Himmelsk blåtur