Spennende overfart til Bodø

Når de sørvestlige vindene roet seg litt ned så fortsatte vi vår ferd. Før vi kom til Leinesfjorden i Steigen så stoppet vi opp i en naturhavn som heter Straumshavn. Der lå vi ganske idyllisk fortøyd med akterenden i en blåse og baugen sikret via en wire i ett berg.

Vi var omringet av store fjell og vakker natur. Martin prøvde forgjeves å få fisk i ett nærliggende vann. Selv så brukte jeg vannet til ett morgenbad og før vi dro så fyrte vi opp en engangsgrill og hadde brunch.

Det som brøt idyllen var en telefonsamtale som gjorde meg oppmerksom på at jeg ikke var 100% garantert å få fremleid en båtplass i Trondheim. Jeg ble så irritert over at jeg ikke kunne få ett klart ja/nei slik at jeg eventuelt kunne snudd og tatt båten tilbake til Senja. Men jeg bestemte meg for å ta båten videre til Trondheim så får det bli som det blir

Eldar kom ombord ett par timer før ankomst i Leinesfjorden og fungerte som Los. Jeg og Eldar har tidligere jobbet sammen i Wilhelmsen. Da var vi elektriker og maskinist. Men nå var vi blitt kaptein og los.

Familien til Eldar hadde laget en kjempegod middag til oss og vi ble ganske godt oppvartet mens vi var der.

Overfarten til Bodø var ganske spennende og på slutten ganske hårette. Bølger, vær og vind prøvde å skubbe oss tilbake nordover. Ofte så slo bølgene over fordekket og sprayet meg i ansiktet.

Vi rullet såpass at krydderhyllen dro på sightseeing ned på dørken. Martin samlet alle krydderbøssene og holdt rundt dem mens han lå i sofaen og samtidig holdt seg selv fast.

Nils-Johan begynte å bli ganske bleik og stille. Han begynte å bli kraftig sjøsyk.

Martin sporte om vi kunne snu og mente at for hans del så var det ikke så veldig viktig at vi kom frem til Bodø samme dagen. Han kunne også meddele at han aldri hadde vært så redd før i sitt liv.

Hvis man ikke er vant til å være ute i litt røffe forhold. Så er kanskje ikke DUEN den beste båten å begynne på. Med sine 22ft så føler man se ikke så stor i forhold til storhavet. Jeg forklarte at en seilbåt ville rette seg opp automatisk hvis vi skulle kantre. Men han ble ikke helt be trygget av det.

Det hjalp heller ikke at han så at jeg pumpet ut ca 10 liter vann fra lensebrønnen. Martin så ut fra innredningen og der satt jeg med en pumpe som spydde ut bilgevann. "Tar vi inn vann!?"
"Nei, det er bare lenesevann som ligger nederst i båten" Sa jeg med en påtatt beroligende mine, selv om jeg var litt bekymret for at det kom såpass mye vann.

Siden bølgene fikk båten til å bevege seg ganske mye så frarådet jeg mannskapet å pisse over rekken siden det var lett å falle i vannet. Toalettet i forpiggen er ett mareritt å bruke i krapp sjø. Man må åpne tre ventiler for deretter å plassere seg bak ett lite forheng.

Martin klarte å kutte hånden sin mens han prøvde å åpne en slik ventil. Som siste utvei måtte han bare pisse inne i cockpit gropa. Mens dette foregikk så prøvde gummibåten seg på salto. Den kom seg bare halvveis rundt og ble liggende opp ned i vannet.

"Kan dokker........" Jeg fullførte ikke setningen. Nils-Johan lå å spydde over rekka og Martin pisset med blødende hender.

Gummibåten fikk bare ligge opp ned og skamme seg inntil videre.

Inntil videre ble ikke så lenge. Både Nils Johan og Martin tok seg pause fra oppkast og pissing for snu jollen. De var ett dyktig mannskap til tross for sjøsyke og forbigående sterk redsel.

Vanligvis vrir jeg gass hendelen på den trofaste Honda-motoren ca 75-80% rundt. Da har vi brukt kanskje en halv tank 7 timers gange. Siden vi dro ut med full tank så trodde jeg at dette skulle holde i massevis til Bodø. Men det viste seg at ved å skru hendelen til 85-90% så fordoblet vi bensinforbruket. Dette resulterte i at motoren stoppet rett utenfor innseilingen til Bodø.

Når det en ganske stresset kaptein Nilssen som ropte ut ordre. Lokket til bensintanken satt fast.

"FffffÅ UT SKIFTNØKKEL"

jeg fikk ett sett med fastnøkler

"NEI FAEN,ehhh FÅ EI TANG FRA DEN BLÅ VERKTØYKASSEN"

Martin åpner febrilsk opp benken og henter ut den blå verktøykassen.

"JA DEN VERKTØYKASSEN"

Siste utsagn var nok unødvenig. Martin hørte ikke hva jeg sa, så han slapp verktøykassen for stikke hodet ut døren slik at han kunne høre hva jeg sa.

"TANG FRA VERKTØYKASSEN FORT!"

Lokket til bensintanken ble omsider åpnet og bensin ble tømt ned.

Nå kunne jeg dra i startsnoren. Når man drar i startsnoren til en motor og ingenting skjer så føler man seg litt liten. Spesielt når man er nært land og bølgene prøver å skubbe deg opp i fjæra.

Nå forbannet jeg meg selv siden jeg ikke sjekka bensin-nivået underveis. Men irritasjonen over meg selv ble forflyttet til en motorbåt som passerte forbi uten å registrere at vi var i nød, men bare fortsatte nordover!

Trodde han liksom at jeg fyllte bensin fra en jerrykanne og dro startsnoren til påhengsmotoren så nært land for moro skyld?

Jeg fikk ikke tid til å irritere meg så veldig mye siden jeg hadde viktigere ting å konsentrere meg om. For å være helt sikker på at motoren skulle få bensin så tok jeg ut bensinslangen fra motoren og pumpet på slangen helt til det sprutet litt bensin på havet.

Nå var det ikke noe annet å gjøre enn å dra startsnoren. Startforsøkene blir presentert i kronologisk etterfølge med kommentarer og tankevandringer:

Forsøk 1: halv gass, ikke noe start. faen

Forsøk 2: tre kvart gass, ikke noe start. FAEN

Forsøk 3: Full choke og minimalt gass. FAEN! "FÅ OPP STORSEILET"

Fortsettelse følger.

I neste episode, Forsøk 4