Forsøk 4

Fra sist episode så fikk vi motorstopp under innseilingen til Bodø

Når jeg dro i startsnoren for fjerde gang så laget Hondaen ett betryggende Wrrrooooooom brøl og vi hadde endelig full kontroll over DUEN igjen.

Nå la jeg merke til at hurtigbåten hadde skiftet kurs for å assistere oss. Men de dro videre når de såg at vi fikk start på motoren. Jeg tror nok at de som sto på broa der fikk seg en liten latter når de såg oss. Og jeg skammet meg over å ha gjort ett slikt kukkstykke men var samtidig glad for at vi klarte å komme oss ut av knipen.

Mens vi fortøyde DUEN til en gjestebrygge i Bodø kom ett par som luftet hunden sin. Damen i parret så medfølende på meg og spurte om vi nettopp kom inn. Jeg nikket. "da har dere nok hatt en tøff tur?"
"ja"

Nils-Johan og Martin spurte hva jeg hadde i ansiktet. Siden jeg ikke visste svaret så kjente jeg etter og oppdaget at jeg var hvit av havsalt siden jeg hadde fått mye sjøsprøyt i trynet. Da var det godt med en varm og lang dusj
Jeg og Martin tok oss en tur på byen. Men det ble ikke mer enn en irish coffee før jeg var så trøtt at jeg måtte legge meg.

Martin dro neste formidag. Jeg takket han for denne gang og ønsket han velkommen tilbake ved en senere anledning. Planen var å fortsette samme dag, men den nye matros/stuerten vår Toril Marie hadde klart å påskaffe seg en hjernerystelse.

Vi måtte bli en dag ekstra i Bodø for å vente på henne. I mens så traff jeg tilfeldigvis på en rødhåret kjenning fra kystvakta. James og den trivelige madammen hans var også i Bodø, de ble invitert ombord på øl og reker. Solen skinte og vi hadde det veldig trivelig selv om enkelte båtfolk med flere hestekrefter en hjerneceller kjørte forbi og plaget oss med hekkbølgene sine.

James ble midlertidig påmønstret som matros og hjalp oss med å forflytte DUEN nærmere sentrum-området. Der fant vi en hel kai som var ledig. Grunnen til at det var så få båter akkurat ved den kaien viste seg å komme fra en nærliggende reketråler. Der satt det en gjeng gutter i alderen 18 til 20 år og hadde vorspiel med høy musikk samtidig som de høylytt proklamerte rekesalget sitt med en megafon. Reketråleren lå merkelig fortøyd med slakk akter-tamp.

"HÆI DU, JA DU JA, VIL DU KJØPE RÆKA?" ropte de til forbipasserende.

En voksen mann var å snakket til dem og ba dem skjerpe seg. Dessuten kritiserte han sjømannskapet til gjengen siden de lå så dårlig fortøyd. Guttene bare lo av han. I ett skrekk-scenario så jeg for meg at fortøyningene deres løsnet og at den store tråleren knuste DUEN inn mot kaien.

Etterhvert så ble jeg offer for oppmerksomheten deres mens jeg koblet til landstrømmen.

"DU MÆ KABEL, VIL DU KJØPE RÆKA?" ropte de

"VIL DU HELLER FORTØYE BÅTEN DOKKER SKIKKELIG" svarte jeg irritert

Jeg ble møtt med latter. Og da rant det over for meg. Her lå det en gjeng fulle idioter og truet hjemmet mitt (Duen) og familien min (overstyrmann Nils-Johan)

Med raske bestemte skritt gikk jeg opp landgangen og bort til reketråleren. Til min overraskelse ble guttene stille og virket litt paff av mitt sinte oppmøte.

"koffer har dokker ikkje fortøyd båten dokkers skikkelig. Hves det bløs opp i natt så kan dokker løsne og drive oss i sænk"

Guttene sa at de brukte å ligge sånn mens de solgte reker men at hvis jeg ville så skulle de stramme akter-trossen. Dessuten så tilbydde de meg gratis reker. Nå roet jeg meg ned og skjønte at dette var bare djerve kjekke sønner av Norge som hadde seg en liten fest.

"jaja det e no låv å feste. Men dokker bråke litt før masse så vi skal forhale oss litt lenger inn. men kos dokker videre"

Mens vi forhalte enda en gang så strammet guttene aktertrossen sin og vinket vennlig når vi dro forbi. Da gikk det opp for meg hvor gammel jeg må ha hørtes ut med den lille talen min. Jeg smålo av meg selv.


Den ekstra dagen vi fikk i Bodø grunnet hjernerystelsen til matros/stuerten passet utmerket til å gjøre litt vedlikehold på båten, så vi dro på flymuseet i stedet.

Toril Marie kom etterhvert og både jeg og overstyrmann Nils-Johan var spente på hvordan ett kvinnfolk ville klare seg ombord i DUEN

Neste episode er en feelgood-episode med godvær-seiling