Himmelsk blåtur

Den nye Matrosen vår var fan av Himmeblå serien som gikk på NRK. Selv så hadde verken jeg eller Nils-Johan sett noe særlig på serien.

Himmelblå-øya Ylvingen var uansett en trivelig liten øy. Vi klarte ikke å proviantere ferskt brød men vi snublet over en eksentrisk pensjonert sjømann som nå hadde ett galleri i hagen sin med flotte olje-malerier. Og Videre innover på øya så utforsket vi gamle tysker-tunneler fra andre verdenskrig. Det var helt mørkt inne i dem og vi hadde ikke lommelykt. Jeg ledet ann og prøvde å bruke kamera som lommelykt. Blitsen lyste opp helge gangen fremfor oss i noen brøkdels sekunder. Man fikk følelsen av å være hovedpersonene i en skrekkfilm. Nazi zombiene var sikkert rett rundt hjørnet og ventet på oss. Kanskje det var derfor jeg ikke var tungbedt når Torill Marie ville snu og gå ut i sollyset.


I følge værmeldingen på yr.no så skulle det blåse opp til sørvest om noen få dager. Jeg var redd for at vi skulle bli værfast og ikke rekke frem til Trondheim i tide. Vi var nå kommet til 29 juli og siden jeg hadde avtalt å møte driftslederen i seilforeningen i Trondheim den fjerde august så hadde vi fem dager på oss.

Jeg hadde som sagt ikke fått bekreftet 100% at jeg fikk meg en båtplass. "Det ordner seg sikkert, men jeg kan ikke garantere noe" var ordene driftslederen brukte.

Vi dro fra Ylvingen på ettermiddagen og vi skulle seile så langt sørover som vi klarte.

Neste etappe skulle ta oss langt ut til sjøs, bort fra telefondekning internett og butikker. Men det
kommer det mer om i neste episode