S/Y DUEN II: Opptrapping til Svalbard og litt om sosial-seiling

Dagene går og gjøremålslisten blir stadig mindre til tross utventede ting som dukker opp. Nå er i hvertfall mannskapet helt benkers. Vi blir 4 stk på nord-mannskapet og 5 stk sør-mannskapet.

Senja - Svalbard
Øyvind
Even
Helge
Hanne

Svalbard -Senja
Øyvind
Even
Harald
Toril Marie
Gerhard

Jeg venter bare på tilbakemelding fra Sysselmannen slik at jeg får ordnet en SAR-forsikring. Og krysser fingre og tær for at det ikke skal dukke opp noe for "spennende" under slipp-setting. Båten skal nemlig opp av vannet i morgen for å få nytt bunnstoff og dessuten litt mekanisk arbeid. Nød-ror arrangement, forsterkning av rekkestøtter og motor-service skal utføres. Og dette må skje i løpet av en ukes tid før jeg skal på jobb.

Denne helgen samlet jeg sammen litt forskjellige folk og seilt litt i nærområdet her.

Fra Venstre: Else Mari, Gerhard, Kenneth, Øyvind (meg), Even

Kommende båtboer Charlotte

Jeg seilte fra Senja til Harstad sammen med Charlotte som er en fjern slektning av Martin (som har seilt mye med både Duen og Duen II)

Hun har kjøpt seg seilbåt i Bergen og skal seile den opp nå i sommer for å bo i den i Tromsø. Slike folk har jeg sansen for, de som tar steget videre fra å være drømmere til å bli "gjørere"

I Harstad kom resten av helgens mannskap. Else Mari som jeg kjenner fra Radich, Kenneth som jeg har jobbet med i kystvakta. Og ikke minst knoll og tott som egentlig heter Gerhard og Even.

Gerhard og Even har blitt shanghaiet til Svalbard-seilasen. De stod allerede på mannskapslisten som er sendt til sysselmannen så jeg var veldig spent på om de ville fungere ombord, både på det sosiale og seiling.

Uten F

Siden vi skulle dra tidlig neste morgen for å seile til Bjarkøya så gjorde vi det fornuftige å dra på stor-fylla i Harstad. Jentene ble ombord og kunne neste dag fortelle at vi hadde spillt musikk klokken fire om natta. Noe ingen av oss hankjønn klarte å huske. Dessuten var det en stor plakat av Tore Skoglund hengt opp på min lugar. Det påfunnet stod Even bak. Plakaten passet så bra på døra mi at den blir hengende der en stund til.

Den tidlige avgangen ble forsinket noen timer, etter at vi hadde spist frokost og tilsammen husket 40% av nattens bravader.

Else Mari fungerte som bås og lærte opp knoll og tott med knuter og pakking av seil. Charlotte og Kenneth ble dugelige ror-menn/kvinner på seilasen til Bjarkøya.

Vikingen Tore Hund bodde en stund på Bjarkøya før han døde og fikk en bauta reist etter seg og sin Ætte. Gerhard foreslo at vi skulle skrive en F fremfor Ætte på bautaen. Det droppet vi. Charlotte ble stedets "hund" etter et slag med kortspillet mattis som også blir kalt hund.

Vi hadde noen fine nord-norske vårdager med grilling og optimistisk bruk av hengekøye med kjelldressen på. Det er moro å ha muligheten til å besøke nærliggende områder med egen båt og treffe nye folk. Både knoll og tott er fortsatt med på å seile til Svalbard