Avslutning av Lyngen Ski and Sail

Ski and sail Lyngen

28 mars,

På grunn av dårlig værmelding fremover ville vi komme oss til Tromsø en dag ekstra før det som var planlagt. 

Vi hardde mannskapsutveksling med Impuls. Irmelin kom til oss og Eirik dro sammen med Stian. Eirik så ganske sliten ut, pølsemytteri er visst en slitsom afære. Men han tok med seg kamera for å ta bilder av Duen II under seil

Denne seilføringen ble tidvis for mye når katevindene kom

Jeg merket at Irmelin var vant til å seile småbåt. Hun tok raskt initiativ til å ta inn fendre og kveile trosser. Det var tid for en uformell regatta mellom båtene. Vi fikk oppp storseilet, rullet ut genua og heiste stagseilet. Vi gled stødig fra Impuls. De startet motoren og sirklet rundt oss mens de tok noen bilder.

Ut på dagen fikk vi igjen oppleve kastevinder. Kun med kutterfokk og tre-revet storseil måtte vi gi ut på storseilskjøtet for å ha kontroll på skuta. Snøfokk kom også og gjorde at vi kun så 50 meter fremfor oss. Jeg startet radaren og sjekket plotteren som har AIS-motager for å ha overblikk over andre skip rundt oss. 

Denne greia er gull verdt i slikt vær

Stemningen var god, vi sang shanty-låter og følte oss trygge til tross for dålig sikt. Impuls var bak oss før snøfokket kom. Men plutselig var de fremfor oss. Nå var jeg glad for at jeg holdt utkikk. De var vanskelig å se på radaren.

Meg til venstre og Irmelin til høyre. Vi handler visst på samme klesbutikk

Innseilingen til Nordlennangen gikk via en smal fjord. Men vi kunne ikke se land på grunn av snøfokket. Nå tok jeg over roret, det var vanskelig å styre etter radaren. Bildet er litt forsinket så man må svinge litt før bildet får oppdatert seg ferdig. Kartplotteren mente at vi var på land, så den kunne jeg ikke stole på lenger. 

Etter fortøyning og midag ble det en tidlig kveld. 

29 mars. 

Ankom Tromsø og ble sittende ombord og pilse sammen med Impuls. Vi levde i vår egen verden og orket ikke gå på byen. 

30 mars. 

Vi gikk skitur på bortover ski. Martin klarte å brekke staven sin. Men Eirik hadde gaffateip, jeg hadde kniv så vi spjelket det sammen. Kristin viste oss riktig langrennsteknikk, for nå var vi på som hun sa "på mitt teritorium" Hun gikk fremst og viste frem riktig teknikk, bak kom vi guttene og  fulgte nøye med. At hun hadde tettsittende skibukse og sprettrumpe hadde ikke noe med saken å gjøre.

Teknikkopplæring på gang

"følger du med Øyvind?"

"ja" svarte jeg

Vi nærmet oss slutten på vårt lille påske-eventyr. Både Kristin og Hanne fikk tilbud om å være med til Svalbard. Begge imponerte på sitt vis. Hanne kunne styre stødig i sterk vind og ble flink med seilopperasjoner. Kristin sin hovedstyrke var å organisere landekspedisjoner. Men hun var fortsatt godt dugende på seil og roret. 

På kvelden dro vi ut på lvet. På rorbua fikk vi et bord, det var livemusikk og god stemning. Stille satt jeg nøt selskapet av trivelige folk og mersmaken av en vellykket påsketur. Etterhvert ble jeg dritings i likhet med alle de andre.

Eirik fant noe under en sofapute. For å skåne hans uskyldige sinn sa jeg at det var en ballong

Siste dagen ble brukt til vasking og bading i havet. Sistnevnte var kaldt og litt flaut siden mange turister begynnte å ta bilder. Eirik innførte bruk av vaskehatter og vaskepils.

Martin med vaskehatt

Alt i alt var det en kjempeflott tur. Det var ekstra gøy at vi var to båter som seilte sammen og kunne besøke hverandre. Mannskapet gikk godt sammen og ble fin gjeng. Tusen takk til alle sammen som ble med.

God gjengen! fra venstre: Kristin, Eirik, Martin, Hanne, Øyvind (fremst)