Tanker om å være amatør-ekspedisjonsleder

Å planlegge en Svalbard seilas kan gjøres på mange måter. Man kan foreksempel hoppe i båten og legge av sted uten å planlegge noe. Så seiler man i en kort uke til man kommer til Longyearbyen og drikker billig alkohol, før man snur og seiler hjem igjen. 

Hadde det bare vært så enkelt. Tenk om motoren stopper? tenk om seilene revner? Hvor langt kommer jeg med fulle dieseltanker? Hvordan skal jeg få værmelding når jeg ikke har mobil eller ICE-dekning? Hvordan ser skuta ut under vannlinjen? Kan en isbjørn komme seg opp i båten min mens vi ligger til ankers?

Slike spørsmål stiller jeg meg selv hele tiden. Når det er spurt så må jeg svare meg selv. Når jeg ikke klarer å svare meg selv må seg spørre noen andre eller lese meg opp på det. Bøker om temaene blir kjøpt og lest flittig. 

Her om natten hadde jeg en ekkel drøm. Vi var godt i gang med Svalbard-seilasen. Plutselig var det is på alle kanter og motoren ville ikke starte. Jeg var rådvill og hele mannskapet så spørrende på meg. Så våknet jeg, fuktig av kaldsvette men trygt i Valvågen. 

Mitt improviserte kontor

Et scenario som raskt kan skje hvis man er uforsiktig. Så her gjelder det å være godt forberedet med tilstrkkelig utstyr, god båt og kompetent mannskap.

Mannskap er et annet kapittel. Ideelt skulle alle vært ishavs-seilere av ypperste klasse. Men slike seilere vokser ikke på trær. Så jeg har heller måtte fokusere på personlige egenskaper hos potensielt mannskap. Praktiske folk med godt humør og sterk psyke er egenskaper som jeg har lett etter. Og håper jeg har klart å finne nå. Til helgen skal jeg seile med to stykk som blir med på seilasen med mindre det blir totalt kræsj. 

Helt siden jeg startet å snakke om Svalbard har det vært mange interessenter. Men mange har falt av lasset etterhvert som datoer og planer tar form. Det er ikke lett å få det til å klaffe med ferie, andre planer og økonomi. 

Økonomi er annen sak. Siden nyttår og frem til slipsetting har jeg brukt i over 60.000 NOK på flåte, EPRIB, satelitt-telefon, Vindgenerator, nye batterier, påhengsmotor, motordeler, Slipsetting, diverse mekanisk arbeid på båten. Og alle de "små" tingene man kjøper på Bilteama.

Vindgeneraoren er endelig ferdig montert

Og er det verdt det?

Om jeg hadde tatt litt andre valg i livet hadde jeg vært en aspirerende småbarnsfar nå. I rekkehus med trivelige naboer. Kanskje hadde jeg kjøpt en praktisk stasjonsvogn. Istedet velger jeg å bruke all min fritid på en snart 30år gammel flytende overpriset seilbåt.

Det er absolutt verdt det. I valget mellom å sitte og ha det koselig vil jeg heller ut å ha det gøy. Selv om det krever mye svette, bannskap, tapte forhold og masse penger. Så er alt verdt det når man bare får opp seilene og kan skru av motoren, høre på musikk og seile med spennende folk som man forsåvidt lærer å kjenne på en helt annen måte enn på land. 

Når snøfokken er tett og øynene er sliten etter å stirre på radaren, så føler jeg meg mye mer levende enn jeg ville gjort visst jeg sto og malte et stakittgjerde og pratet om været med nabo Jensen som akkurat hadde kjøpt seg en ny Volvo.